Økologisk grovfôrnytt nr. 6-2021

Slåttonn i økoeng på Tokstad. Foto:S.Jørgensen

Tid for slått

I heftet Ensileringas ABC finner du komprimert informasjon om hva som skal til for å få best mulig grovfôr gjennom vinteren. I denne veilederen finnes det også en god oversikt over hvilke ensileringsmidler som er tillatt økologisk og ikke. I tillegg finnes det tips om:

  • slåttetid
  • stubbehøgde
  • fortørking
  • valg av ensileringsmiddel og dosering
  • pakking og lagring
  • flytting av baller m.m.

Markløftet 2021

Meitemarken er av mange beskrevet som bondens viktigste husdyr. Norsk Landbruksrådgiving inviterer derfor til Markløftet 2021, hvor vi utfordrer alle til å telle meitemarker i egen jord.

I studio fra venstre: Mari Bjørke, Stein Jørgensen, Anne Hege Hunsgaar Tajet og Rasmus Lang-Ree, bilde lånt fra Geno

Genopodden; Beite og beitebruk

Lyst til å lære mens du jobber? Vi kan anbefale Genopodden, I episoden av Genopodden det er link til under skal det handle om beite og hvordan sikre de beste grønne enger for storfe. Gjester er veterinær Anne Hege Hunsgaar Tajet (Geno) og rådgiver Stein Jørgensen (NLR Innlandet).

Kor mykje gras har du på beite? 

I Storbritannia overvåker dei grasveksten på beitene ved å måle grashøgda. Dei regnar at 1 cm gras tilsvarer omlag 25 kg tørrstoff (TS) beitegras pr. daa. Antal kg TS per daa avheng sjølsagt av grasets tetthet.

Ein rekner at: 

  • Ein sau m/lam et 3 kg TS gras / dag. 
  • Ei kvige over 12 mnd et 10 kg TS gras/dag 
  • Ei kvige under 12 mnd et 6 kg TS gras / dag 
  • Ei ammeku m/kalv et 10-18 kg TS gras / dag 
Ved å lage seg nokre faste målepunkt i beite, og måle desse ei gong i veka vil du kunne følge med på om beitetrykket er høgare eller lågare enn grastilveksten i beitet. I tillegg vil du få ein peikepinne på kor mange dyr ein kan auke med, eller bør redusere på beite.  
NB! Ein bør ikkje beite graset lenger ned enn til 3- 5 cm grashøgde. Då har graset liten bladmasse og kan derfor ikkje utnytte sollyset skikkelig. Det fører til tregare gjenvekst. 

Tiltak ved for høgt beitetrykk: 
  • Flytte dyra til nytt beite
  • Redusere tal dyr på beite 
  • Tilleggsfôre med kraftfôr 
  • Tilleggsfôre med rundball 
Ole Arnfinn Røysland, NLR Rogaland

LUFTEGÅRD: Eksempel på hvordan kravet om luftegård kan løses på en relativt rimelig måte. Foto: Produsent

Unntaket for sluttfôring av okser faller bort 


Fra 2022 kan ikke lenger okser i økologiske besetninger sluttfôres innendørs. Dyra må på beite om sommeren eller ha tilgang til luftegård hele livet. NORSØK og NLR har laget en rapport som beskriver praktiske løsninger for ulike driftsopplegg både for kastrater og oksekalver.
 

Krav om årlig dokumentasjon ved bruk av utmarksbeite

Debio krever nå årlig dokumentasjon på at det ikke er brukt ikke-tillatte innsatsmidler på utmarksbeiter der økologiske dyr beiter. Økologiske og konvensjonelle dyr skal som hovedregel ikke gå sammen på beite (se punktet om parallellproduksjon i veilederen). Økologiske dyr kan benytte fellesbeiter, forutsatt at det de 3 siste årene ikke er brukt andre gjødsel- eller plantevernmidler enn dem som er tillatt i henhold til vedlegg I i forordning 889/2008 og nasjonal liste over godkjente plantevernmidler. Dersom en liten andel, dvs under 10 %, av arealet på fellesbeitet er sprøytet eller gjødslet, kan arealet likevel benyttes som beite for økologiske dyr Du må kunne dokumentere at det bare er brukt tillatte innsatsmidler, for eksempel ved hjelp av kart over området og en egenerklæring eller bekreftelse fra grunneier(e), landbrukskontor eller annen uavhengig tredjepart på at ikke-tillatte innsatsmidler ikke er benyttet de siste tre åra på hovedandelen, minst 90 %, av beitearealet i utmark. Debio vil etterspørre dokumentasjonen når de gjennomfører den årlige revisjonen.


Veiledere og regelverk for økologisk landbruk

Brukerundersøkelse Økologisk grovfôrnytt

Vi har fått inn flere svar på brukerundersøkelsen, men ønsker oss flere for å lage et best mulig nyhetsbrev til dere:-)
I fjor vår sendte vi ut første utgave av et nasjonalt nyhetsbrev for økologiske grovfôrprodusenter og andre interesserte. Målet vårt er å lage nyhetsbrev som inneholder aktuelt og nyttig stoff for økologiske grovfôrprodusenter og andre som er interesserte, uavhengig hvor i landet du holder til.
I linken finner du en kort (5 korte og konkrete spørsmål) vi håper dere tar dere tid til å svare på. Det vil være med på å gjøre dette nyhetsbrevet bedre!


Svar på brukerundersøkelsen her

Måndens ugras

Myrtistel og vegtistel er toårige. De sprer seg med frø og lager en bladrosett første året. Bladrosetten overvintrer og lager blomster og frø andre året. Rosettene kan vi ta bort hele året, men det kan være lurt å ta en runde mellom våronn og slått. Fjorårets rosetter er nå store og godt synlige og er i gang med å lage blomsterstilk. De kan hakkes eller stikkes med spade. Et mye brukt redskap er potetgrev som en skjærer tuppen av. Sørg for å kutte stilken like under jordoverflata, under bladene. 


Lær mer om tistler

Nyhetsbrevet er sendt til jan.ferstad@nlr.no 
 
Hvis du ikke lenger ønsker å motta nyhetsbrevet, avbestill her.

Kontakt: elin.thorbjornsen@nlr.no

Eller kontakt din enhet: https://www.nlr.no/lokale-enheter/