Nytt om økologisk grovfôrdyrking

Økologisk grovfôrnytt nr. 8-2021

Fôrprøver

Når en har lagt ned mye arbeid i å berge godt grovfôr er det også godt å se hva resultatet virkelig ble. Med fôrprøver kan en planlegge fôringa slik at en bruker de ulike partiene til rett tid i forhold til dyras behov, det er enkelt å ta rett pris dersom en skal selge fôr, og ikke minst er en på god vei til å kunne gjøre gode avlingsregistreringer på eget bruk.

Avlingsregistrering

Høsten nærmer seg, og det begynner å bli tid for å gjøre opp status for sesongen flere steder. Ved å gjøre avlingsregistreringer vil en både få god oversikt over fôret en disponerer og kan legge opp fôringa deretter, men en vil også få oversikt over sitt eget avlingspotensiale. For å få gjort gode avlingsregistreringer trenger en fôrprøver fra det aktuelle skiftet, vekt på rundballer og antall rundballer. Det er forholdsvis enkelt å gjøre på egenhånd, men alle NLR-enhetene har også rådgivere som gjerne hjelper til både med materiale og utstyr til prøvetaking, samt til å ta ut prøver og regne ut avling dersom en ønsker det.

Månedens ugras

Einstape er ei bregne som kan opptre som ugras på beiter. Mange bregner er godt likt av dyra, blir beita og kan etterhvert forsvinne fra beitene. Einstape derimot er giftig, blir nødig beita på og kan leve i beste velgående på beitene. Det er også typisk for einstape at den breier seg utover og tar over større areal når beitene ikke er i bruk. Einstape sprer seg med jordstengler. I tillegg formerer den seg med sporer likt andre bregner. Einstape kan kjennes på et den har enkeltstående blad med ei stor, trekanta bladplate som er 2 eller 3 ganger finnet.
 
Giftvirkningen hos einstape er ikke godt kartlagt. Hos hest vil et ensym i planten bryte ned vitamin B slik at hesten får mangel på vitamin B. Drøvtyggere kan få indre blødninger av å spise einstape. Giften har kumulativt effekt, slik at dyrene kan dø til slutt, selv om den daglige dosen er liten. Normalt blir planten vraket av husdyrene, men når beitegraset tar slutt, eter de også einstape. Sau tåler einstape bedre enn ku.
 
Det finnes to underarter. Vanlig einstape har lysgrønne, horisontale blad som gulner tidlig om høsten. Kysteinstape er litt større enn vanlig einstape, og har mørkegrønne, mer opprette blad som holder seg grønne lenge utover høsten.
 
Bekjempelse: Det anbefales slått omkring midten av juni, og andre slått ca. 6 uker etter første slått. Eller en slått for hver gang bladplatene har nådd full størrelse. En annen metode er å knekke stengelen på unge blad ved å slå med en kjepp. Der det er mindre mengder kan stilken trekkes opp av jorda. Bruk da hansker for det er lett skjære seg på stilken. Det vil være nødvendig å følge opp behandlingen i flere år.
 
I Skottland finnes det et firma som selger såjord (oppalsjord) som er en kompost laget av ull og einstape. Det kan jo være en ide for den som har overskudd av begge deler…
 
Kilde: https://www.plantevernleksikonet.no/l/oppslag/439/
Tekst og foto. Maud Grøtta


Gode bilder av einstape i ulike utviklingsstadier

Jordhelse og grovfôrproduksjon i økologisk melkeproduksjon

Onsdag 25 august arranerer Landbrukets Økoløft, Statsforvalteren Innlandet og Rørosmeieriet fagmøte om økologisk grovfôrproduksjon og jordhelse. Det er flere inspirerende foredrag og faglig påfyll, og det er mulig å delta fysisk på Røros, eller på nett via streaming. Møtet er gratis, men krever påmelding innen 13. august.

Markløftet 2021

Meitemarken er av mange beskrevet som bondens viktigste husdyr. Norsk Landbruksrådgiving inviterer derfor til Markløftet 2021, hvor vi utfordrer alle til å telle meitemarker i egen jord.

Nyhetsbrevet er sendt til jan.ferstad@nlr.no 
 
Hvis du ikke lenger ønsker å motta nyhetsbrevet, avbestill her.

Kontakt: elin.thorbjornsen@nlr.no

Eller kontakt din enhet: https://www.nlr.no/lokale-enheter/