Nytt fra NLR HMS

Nr. 1 – 2018  •  28. februar

Åpne i nettleser

Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR HMS) sender jevnlig ut nyhetsbrevet Nytt fra NLR HMS.
Har du innspill eller spørsmål, send en e-post til hms@nlr.no

Historisk lave ulykkestall i landbruket

Ulykkestallene i landbruket er historisk lave, og viser dermed at innsats nytter. Illustrasjonsfoto: Therse Talmo-Rønn

Alle ulykker er én for mye, men det er svært gledelig at ulykkesstatistikken er på vei nedover. Det viser at målrettet arbeid for å få ned antall ulykker nytter.
– Det er flere faktorer som påvirker ulykkestallet i landbruket, men vi vet at målretta innsats og arbeid med HMS på gården nytter. Her er samarbeidet med faglagene, forsikringsbransjen og KSL essensielt, sier Halle Arnes, fagkoordinator HMS i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). 

Antall branner i landbruket går ned

Det er svært gledelig at antall branner i landbruket har gått ned det siste året. Brann er det de fleste frykter mest og medfører enorme kostnader. Det satses derfor tungt på flere forebyggende tiltak i tillegg til tidlig varsling. Nå blir det også økt fokus på bolighusene.

Hest i trafikken

Hest i trafikken er noe alle vil oppleve fra tid til annen. Enten som utøver av hestesporten eller som sjåfør.  Norsk Hestesenter kommer med gode råd til både rytter og sjåfør for at dette skal gå smertefritt for seg.

Endringer i arbeidsmiljøforskrifter

Alle som driver en bedrift skal ha kjennskap til hvilke lover og forskrifter som gjelder i sin virksomhet. Det har kommet noen endringer i arbeidsmiljøforskriften som kan berøre deg. Her får du endringene i korte trekk som ble gjeldende fra 1. januar 2018.

Verdien av å forebygge

Det skal mye til å henge med i svingene når man tenker på utviklingen i landbruket. Dagens fjøs er i mange tilfeller svært avanserte med tanke på alt teknisk utstyr. Maskinparken likeså. Det tar tid å sette seg inn i riktig bruk og god opplæring er nødvendig for best mulig utnyttelse. I dag kan en bonde drive en gård alene takket være dette utstyret. Det er rasjonelt, men også sårbart. Hva hvis bonden blir syk? 

Hva kan du tjene på å unngå skader og få ned sykefravær på din gård? HMS er å ta vare på mennesker, produksjonsmidler og utstyr. Men hvor lønnsomt er det?
I landbruket skjer det som kjent altfor mange ulykker. For selvstendig næringsdrivende blir belastningen ofte ekstra stor dersom en ulykke oppstår. I tillegg til den følelsesmessige belastningen må man også forholde seg til utfordringene som kan oppstå rundt egen økonomi. Sykdom og ulykke medfører store kostnader både for samfunnet, den det gjelder og for arbeidsgiver dersom det er den ansatte som skader seg. 

Det kan være vanskelig å måle verdien av å forebygge, men i landbruket vil alle ulykker påvirke flere faktorer som igjen kan slå tilbake på bondens økonomi. Det kan være at du som bonde blir syk eller skadet og ikke finner en avløser som kan opprettholde kvaliteten på produksjonen mens du er borte. Eller kanskje avløseren din bli syk? Dersom avløseren blir borte fra jobb en lengre periode; hvordan vil det påvirke produksjonen din? Hvilke oppgaver må du gi avkall på eller gjøre i tillegg da? 
Bonden er i utgangspunktet gårdens viktigste ressurs. Det er sjelden andre på kort varsel kan drive gården like godt som bonden selv. Det å være selvstendig næringsdrivende kan være sårbart og det vil lønne seg å tenke forebyggende. 
Dersom du likevel skulle bli syk eller skadet finnes det ordninger i landbruket slik at du kan få hjelp på gården. Landbruksvikarordningen er viktig for landbruket og finnes først og fremst for at produksjonen på gården skal kunne opprettholdes i størst mulig grad. Man kan via Landbrukstjenester få en landbruksvikar på gården i inntil 7,5 time pr dag. Dersom du har full opptjening kan du få tilbakebetalt 1530,- pr. dag. Over tid vil nok de fleste bønder se at de har behov for hjelp mer enn 7,5 timer pr dag for å opprettholde kvaliteten på drifta. Det koster altså mer for bonden enn det man vil få refundert. Det er ikke sikkert at landbruksvikaren er så godt kjent med produksjonen som du selv er, og dette kan gå utover kvaliteten. Mange fjøs er svært teknisk avanserte og grundig opplæring kreves før man kan jobbe der. Feil bruk vil kunne påvirke enkelte produksjoner i så stor grad at det kan gå utover kvaliteten/sluttproduktet? Og igjen resultere i dårligere økonomi for bonden. Ekstra utfordrende er det der husdyr skal følges nøye opp. Røkteren skal kunne lese dyrene så godt at den siste smågrisen også klarer seg. Eller kunne se at kalvene er friske og ikke får magesyke som setter de tilbake, krever medisinsk behandling, trenger lengre oppforingstid osv. Dette påvirker resultatet i din produksjon. Det lønner seg derfor å investere tid i opplæring. Det er svært sårbart om det bare er du som kan ditt fjøs.
 Landbrukstjenester i enkelte områder tilbyr seg å låne ut landbruksvikaren gratis for at de skal bli bedre kjent på din gård i tilfelle noe skulle oppstå. Inviter landbruksvikaren på noen fjøsstell og gjennomgå rutiner så de er forberedt i tilfelle du får behov for hjelp.
Verdien av å forebygge er stor for bonden. Da kan du redusere både menneskelige påkjenninger i form av ulykker og yrkessykdom. Men også opprettholde økonomien i gårdsdrifta. Ta gjerne kontakt med en av HMS-rådgiverne i ditt område for å se på hva som kan gjøres på din gård for å forebygge.

Denne e-posten er sendt til ingvild.lauvland.hoie@nlr.no  |  Hvis du ikke lenger ønsker å motta Nytt fra NLR HMS, melder du deg av her: avmelding  |  © 2018 Norsk Landbruksrådgiving