En kald vår kan gi svovelmangel hos plantene. Svovel som er bundet i jorda må frigjøres av bakterier før det blir plantetilgjengelig, og dissse bakteriene blir aktive først når jordtemperaturen er rundt 8 grader. Dette gjør at spesielt kalde jordtyper som silt vil kunne preges av svovelmangel om våren. I tillegg vil lav pH, dårlig drenering og lavt moldinnhold bidra til at det blir lite svovel tilgjengelig for plantene. 
Svovel fra husdyrgjødsel må også frigjøres av bakterier for å bli plantetilgjengelig, så den bidrar i liten grad om våren.  
I økologisk drift kan en tilføre Polysulphate(19% S)  Kiseritt, eller Patentkalium (12% S). Svovelmangel fører til redusert vekst, redusert busking og redusert proteindanning i grasplanta, i tillegg er svovel også medvirkende i prosessen for å danne de nitrogenfikserende knollene på kløverplantene. I økologisk drift vil ofte nitrogen begrense veksten tidligere enn svovel. Snakk med din nærmeste rådgiver om svoveltilførsel og om det er noe du kan ha nytta av. Se mer på linkene under. 

 Prosjektet   DIVERSILIENCE  er et prosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd (NFR) og andre europeiske forskningsråd via Core Organic. Forskere og planteforedlere fra sju land deltar i prosjektet. NMBU er prosjekteier (Åshild Ergon er prosjektleder) og fra Norge deltar også Graminor, NORSØK, NIBIO og NLR. En ønsker å finne ut mer om hvordan vi kan utnytte plantediversitet bedre, både innen foredlingsmateriale, i sortsblandinger og i artsblandinger.
 
På møtet vil vi informere om tre forsøk vi skal utføre i Norge. Det er forsøk med 1) genetisk materiale av luserne, 2) populasjoner og sortsblandinger av vårhvete, 3) blandinger av kortvarig eng etterfulgt av bygg. Vi vil også be om innspill fra bønder som driver økologisk, spesielt med tanke på forsøk 2 og 3: hvilket plantemateriale bør vi inkludere i forsøket og hvilke egenskaper eller forhold bør vi registrere og studere?
Ønsker du å lese mer om prosjektet, følg linker under.
Lyst til å bidra? Følg linken under. 
 

Særlig på kysten har lyssiv og knappsiv bredd seg mer og mer ut over i beiter og i økende grad yngre eng i god stand. Nå er det avslørt hvorfor: Akkurat som ånderøtter i mangroveskogen i tropiske sumpområder, har lyssiv/knappsiv svampaktig vev i stenglene slik at de kan transportere oksygen ned til røttene når det er for lite oksygen i rotsona. Dette gir sivet en stor konkurransefordel sammenligna med grasartene som sliter når det blir lite oksygen i våt og/eller pakka jord.

Vi har laget en oversikt over gjødselslag som kan brukes i økologisk drift og som kan kjøpes i Norge. Vi garanterer ikke at vi har fått med alt som er tilgjengelig på det norske markedet. Vi har dessuten bare tatt med de produktene som er mest aktuelle i grovfôrproduksjon.
Hvilken gjødsel, eller gjødselkombinasjoner som passer hos deg må du avklare i gjødslingsplanen sett på grunnlag av jordprøver og hva du skal dyrke.