Potet er en av de radkulturene som er best egnet til mekanisk ugrasbekjempelse. Til nå har det vanlige hyppeutstyret blitt bruk i ugraskampen. Imidlertid har det den siste tiden kommet mye ny teknologi på denne fronten. Det som kan gjøre mekanisk ugrasbekjemping i potet mer utbredet, er at vi har fått utstyr som har større kapasitet enn dagens to-raderssystem. Vi tenker her på ugrasharv som kan ha en arbeidsbredde på 6 til 15 meter. Forsøk viser at ugrasharver som ellers blir brukt til korn, med noe innstilling fint kan brukes i radkulturer som potet.

Godt resultat
Mekanisk ugraskontroll kan gi et godt resultat hvis følgende forutsetninger er til stede:

• Jorda må rekke å tørke opp i tide hvis ugrastrykket er stort.
• Det bør ikke være mye rotugras, som kveke, i åkeren. På moderate mengder kveke bør det benyttes utstyr med for eksempel stjerneruller, som legger stengelene på jordoverflaten. Er det mye kveke i åkeren, er gjess svært effektive til å holde kveka nede til potetriset tar over og dekker åkeren.
• Man må ha god tid til å kjøre når de optimale forholdene er til stede (smått ugras og tørt vær).
• En må tilegne seg erfaring med innstilling av utstyret. Viktig at potetene ikke skades!
• En bør ha mulighet for vatning, da mekanisk kjøring, spesielt på seinere stadier vil rive av en del røtter til potetplantene, og det er viktig at potetplantene har så lett tilgang på vann som mulig.

Vi har hatt markdag med tema ugrasharving i år, og erfaringen fra disse - og harving i forsøksfelt - viser stor effekt av blindharving som ble kjørt før kornet kom opp.
Det er mye mindre frøugras på det som ble blindharvet, i tillegg til at effekten på skorpebryting har vært god der det ble problem etter regnværet.
Av: Stein Olav Nyvoll

Vi har sett en del høymole i enga i år. Det må vi ta på alvor, hvis ikke kan vi få problemer i mange år framover. Høymolen består av tre ulike arter; vanlig høymole, byhøymole og krushøymole. Av forskjeller i vekstmåte nevner jeg det som har betydning for planta som ugras.

Direkte tiltak:

• Rykke plantene i rotlausvikua, men det går lett ved nedbør og våt jord.
• Hardt beitepress, slippe på tidlig.
• Pusse beiter etter avbeiting, vedlikholdsså åpne flekker.
• Brakking i deler av sesongen, vårpløgsle, plukking av spirte høymolefrø og harving.

Den kan være lett å glemme av beitestellet i disse slåttetider. Graset blir fort for langt på beite, da blir det grovt og opptaket blir ikke optimalt. Skal du få et bra opptak er den optimale grashøgda 12 – 18 cm. Dvs at det er viktig med pussing av beite ned til vanlig stubbehøgd 7 – 8 cm.  Det er da greit å tilføre næring, rundt 1 kg N / uke er passe. Økologisk er det jo husdyrgjødsel som er aktuelt på beitene. Og vi snakker om samme mengde N i form av det. Bruk av husdyrgjødsel på beite kan øke smittefaren. Dette bør en være klar over når en har ungdyr og kyr på slike beite. Det er en god regel å la det gå minst fire uker mellom spredning og beiting. Små mengder vasstynna gjødsel og småregn eller vatning rett etter gjødsling er en fordel. Det vil kunne hindre at rester av husdyrgjødsla blir liggende på bladplatene. Teknikker som stripespredning og nedfelling av blautgjødsel vil redusere denne risikoen.

Pussing
Det blir etter hvert mye vrakgras, det sier noe om kvaliteten på beite. Når dyr går der det er mye vrakgras blir opptaket dårlig, da bruker dyra mye tid på å leite etter godt og smakelig gras. Det er da du skal pusse. Hvis du pusser ned til 7 – 8 cm øker antall skudd og beitet blir jamnere, tettere og ferskere. Grashøyden har også stor virkning på opptaket, langt gras gir store munnfuller, er graset kort må kua ta flere bitt og dermed øker beitetida for å få samme opptak som når graset er høgt. Det er ikke heldig, kua rekker ikke alle disse munnfullene når graset er for kort, hun skal drøvtygge, hvile melke, spise kraftfôr, hu er travel. Derfor er anbefaling å legge seg på grashøgder rundt 12- 18 cm, da er graset passe høgt og fortsatt ferskt. Det gir som sagt optimalt opptak på beite. Kua er jo en selvgående høstemaskin, kanskje den beste og mest økonomiske høstelinja vi har.

Tips for bruk av husdyrgjødsel på eng:

• Liten mengde; 2 til 3 tonn per dekar
• Tynn, blaut møkk - vann (gylle) / våtkomp.
• Jevn spredning
• Lite gjødsel på blad tidlig sprending (etter 1. slått).

• Stubbehøyde - ved direktehøsting
• Fortørking >30 prosent tørrstoff
• Ensileringsmiddel skal benyttes
• Unngå luft - rask, god pakking og tett

inne på jordet der det var køyrt mykje meir. Vi fann store skilnader på kor lett jorda smuldra opp i klumpar med ulik storleik og kor god vassinfiltrasjonen var.
 
Vi undersøkte også kor mange synlege jordorganismar vi kunne observere i løpet av 4 minutt. Jo meir som kravlar og kryp i jorda, jo meir robust blir ho overfor sjukdomar og skadedyr. Jordlivet er også viktig for å bryte ned planterestar og byggje opp humus.

Av: Magnhild Strand

– Sett i et større perspektiv må det være viktig å vise at man kan produsere gode avlinger i økologisk. Det er ikke bra om vi må bruke et mye større areal for å produsere den sammen mengden som konvensjonell. Erfaringene våre med passelige mengder husdyrgjødsel og tidlig såing, er at man kan få brukbare avlinger, sier Kristian.

Av: Morten Berntsen

Rune Granås
Jan-Erik Mæhlum
Audi Stuestøl
Stein Jørgensen
Stein Olav Nyvoll