Hausten kan være ei fin tid for direkte tiltak mot fleirårig ugras. Tyning av plantene nå kan gjøre det vanskelig for de å overvintre.
-Fjern frøstengler. Dette gjelder iallefall tistler og høymole. Bruk f.eks rosesaks, klipp av stengelen og ta den med ut av enga/beitet uten å drysse av frø. Brenn frøene. Aska kan du gjerne bruke på enga.
-Ta rosetter av tistler. Rosetter av toårige tistler, som myrtistel og vegtistel, kan stikkes med spade eller hakkes med avskjært potetgrev (tistelhakke). Kutt stengelen under det nederste bladet. Toårige tistler som allerede har blomstret, vil dø av seg selv.
-Ta rosetter av høymole. Høymola står nå mange steder med store rosetter mens graset er nedbeitet av husdyr og hjort. Høymola har dermed ikke noen konkurranse om lyset, den samler seg næring for å overleve vinteren og vil stille godt forberedt på startstreken til våren. Dette er det mulig å gjøre noe med nå. Ved bruk av ljå eller ryddesag med trekantblad kan man fjerne alle bladene. Da vil man i hvert fall stoppe videre innlagring av næring, og selv om planta skulle overleve vinteren vil den være spakere. Det er de 5 øverste cm av rota som kan sette nye lysskudd. Planta kan derfor fjernes helt ved å kutte rota godt under jordoverflata og sørge for at den ikke roter seg på nytt.
-Beitepussing kan være aktuelt på denne tiden mot lyssiv og knappsiv. Men bare hvis jorda er tørr slik at kjøring på marka ikke gir jordpakking. Hvis graset er høyt vil det kanskje ikke være bra å pusse fordi man da også svekker graset. Gjennom forsøk er det vist at disse sivartene har sin svakeste periode i august og bør bekjempes da. Men det er også vist at beitepussing i oktober har god virkning, særlig hvis det blir snø eller frost seinere. Der det er lite snø og lite med kuldegrader, kan lyssiv ha fotosyntese og samle næring gjennom hele vinteren. Gjenvekstevnen til sivet vil uansett være noe mindre ved beitepussing om høsten enn om våren.
-Ryddesag mot lyssiv. Pussingen kan også gjøres med ryddesag (trekantblad). Det meste av opplagsnæringen har lyssiv i nederste del av stengelen. Det vil derfor ha stor effekt å få bort så mye som mulig av stengelbasis. Med ryddesag vil man komme lenger ned enn ved bruk av beitepusser. Jo lavere kutting, jo mindre gjenvekstevne vil planta ha. En annen fordel sammenligna med å bruke beitepusser, er at man lar graset stå i fred. Med ryddesag kan man også ødelegge rotstokken til lyssivet ved å kjøre trekantbladet ca 2 cm under jordoverflata og man vil være kvitt akkurat den planta for godt.
Les mer om lyssiv ved å følge linken under.
Gå runden!
Ta med deg noe å notere på og ta en vurdering av alle skiftene. Hvordan er det totale plantedekket? Er det mye bar jord? Er det et godt dekke av kulturplanter eller ville planter som du ønsker å ha i enga? Hva med kløverinnholdet? Er det mye uønska planter, også kalt ugras? Hvilke ugras?
Utfra disse vurderingene kan du ta avgjørelser om hvilke skifter som trenger fornying til våren, og hvilke metode som kan egne seg. Det er lettere å vurdere plantedekket nå, enn om vinteren eller våren.
Samtidig kan du vurdere behov for drenering. Ta også en sjekk på siste jordprøver og notatene dine om kalking. Hvilke skifter trenger kalking neste år?
Du ønsker kanskje å ha med deg en rådgiver på denne runden? Ta i så fall kontakt med din lokale rådgiver.
