Vatning av eng

De som tok førsteslåtten tidlig i den første uka i juni på Hedmarken, er i gang med eller ferdige med andreslåtten. De som høster nå, slår på snaue 500 døgngrader. Dette fôret vil da etter teori og forsøk ligge godt over 0,90 i FEm konsentrasjon. Jeg har vært i kontakt med de som har slått tidlig, og kommentarene er entydige. Der det ikke er kjørt jevnlig vatning er avlingen veldig dårlig, mens på vannet areal er avlinga bra. Så rådet til dere som har vatning, er bare å fortsette med det. Jevn tilvekst krever vasstilgang gjennom hele veksttida. Vatning er viktig etter slått, avbeiting og gjødsling. Etter slått / beting har planta et aktivt vassopptak, noe som forekommer ved god tilgang av vatn i rotsonen. Vatning på dette tidspunktet gir full effekt av gjødsla. Vi vet at kløver, og da spesielt kvitkløver, holder seg lenger i enga ved vatning, det samme kan sies om engsvingel.

Plantene bruker nå ca 2 - 3 mm vatn pr dag. Middels tørkesterk jord har et vannlager på ca 90 mm. Begynnende tørke er når 50 % av dette er brukt opp. Vannbalansen tar utgangspunkt i potensiell fordamping. Prioriter beiter først, spesielt raigraset svarer godt på vatning. Til dere som akkurat er ferdig med slått, etter gjødsling bør dere vatn så fort dere har fått den på, spesielt ved bruk husdyrgjødsel.

Vi anbefaler 30 - 40 mm/daa, når fordampinga er stor, så plantene vil ikke få nyttiggjort seg alt derfor kan det være en fordel å bruke 40 mm.

Av: Stein Jørgensen

Finn vanningsbehov

Pussing av grønngjødslingsareal

Foruten å tilføre næring, gir grønngjødsling en gylden mulighet til å bekjempe rotugras som tistel, dylle og kveke. Tidspunktet for pussing av grønngjødslingsarealet bør tilpasses hvilke ugras som er tilstede, og gjøres når dette ugraset er på sitt svakeste.

Kveke: 3–4 blader
Tistel: 8–10 blader, eller når de første plantene får blomsterknopp
Dylle: 5–7 blader, eller når de første plantene får blomsterknopp

Bekjempelsen krever gjentatt pussing. Husk at det ikke er tillatt å fjerne graset fra arealet hvis det mottas tilskudd for grønngjødsling. Dette krever at grønnmassen må spres jevnt, slik at gjenveksten ikke kveles av hauger med råtnende gras. Beitepusser er godt egnet til dette.

Ryddesag
Vi har nå kommet så langt ut i vekstsesongen at de fleste ugrasartene har for lengst passert sitt kompensasjonspunkt (tidspunktet hvor næring fra frø eller rotstengel tar slutt og assimilater fra fotosyntesen sendes tilbake til rota). Dermed må vi nå konsentrere oss om å forhindre blomstring og frøsetting. Dette gjelder i stor grad for tistel og burot. Sistnevnte kan produsere cirka 700 000 før per plante.
Dette er flerårige rotugras som sprer seg fra kantvegetasjonen og innover i åkeren. Er problemet av begrenset art, kan det fungere utmerket å regulere ugrasområdene med ei ryddesag. Dersom problemet har et større omfang, bør flere tiltak settes i verk. Et alternativ er å bruke slåmaskin eller beitepusser og slå ned åkerkantene hvor de nevnte ugrasartene brer seg innover.

Av: Stein Jørgensen

Høsting av dekkvekst

Det er viktig at dekkveksten høstes i tide, slik at gjenlegget får gode lys- og næringsforhold på slutten av vekstsesongen. Vi anbefaler følgende høstetider til ulike dekkvekster:
Grønnfôrblanding med erter: Det er kornet som bestemmer høstetidspunktet! Se under
Korn til grønnfôr; Høstetidspunktet avgjøres av hvilken kvalitet du ønsker på fôret.

1. Tidlig høsting: 3-4 uker etter aksskyt i kornet (mjølkemodning). Tidlig høsting er aktuelt hvis fôret skal brukes til melkeku, eller hvis det er mye ugras i åkeren. Tidlig høstet grønnfôr bør fortørkes.

2. Sein høsting: 5-6 uker etter aksskyt i kornet (deigmodning). Kvaliteten er dårligere enn ved tidlig høsting, og grovt plantemateriale gjør pressing og pakking noe vanskeligere. Bør direktehøstes for å unngå kornspill, og ensileringsmiddel bør benyttes for å sikre kvaliteten.

Korn til modning: Hvis det er mye ugras, bør kornet slås som grønnfôr framfor å la det stå fram til modning. Etableringen av gjenlegget blir også sikrere hvis man høster kornet som grønnfôr.

Av: Stein Jørgensen

Det verste ugraset

Selv om forholdene er store, sliter også bønder på andre siden av Atlanterhavet med ugras. I Canda er det gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder om hvilke ugras som er mest brysomme. Overraskende nok kom meldestokk øverste på listen, et ugras som ikke var nevnt da forrige undersøkelse ble gjennomført i 2007.

I undersøkelsen er det også registrert at kveke har gått tilbake.

NB! Engelsk tekst

Les saken

Økologiske rådgivere i NLR Innlandet

Rune Granås
Jan-Erik Mæhlum
Audi Stuestøl
Stein Jørgensen
Stein Olav Nyvoll

Ansatte NLR Innlandet