Otto har god kontakt med kyrne, og sørger for oppfølging av hver enkelt. Foto: Eva Pauline HedregartOtto har god kontakt med kyrne, og sørger for oppfølging av hver enkelt. Foto: Eva Pauline Hedregart

Lykkes tross begrensninger

Prosjektet «Økologisk Foregangsfylke Melk» i Trøndelag har studert statistikk for lokale bruk, og ser store ulikheter i resultatene. Både avdrått, fettprosent og proteinprosent varierer mye. Otto og Solrunn Ekker utmerker seg i positiv retning. Her tar vi en nærmere titt på hva de gjør.

Otto og kona Solgunn Ekker driver gård på Statland i Namdalseid kommune. Solgunn er lærer i full stilling, så Otto har hovedansvaret for drifta. De overtok gården i 1990, og etter inspirasjon fra en nabo la han om gården til økologisk drift og startet levering av økologisk melk i 2006. Gården er på 280 dekar fulldyrka, noe er innmarksbeite. Jorda består av mye siltig lettleire og myr forekommer ikke. Det praktiseres omløp på ca fire år avhengig av hvor godt kløveren overlever. Otto er nøye med jordarbeidinga og legger mye arbeid i et godt såbedd. Han ser heller ingen grunn til å så før jorda har oppnådd riktig temperatur, så stress rundt våronn har han sluttet med.

Omlegginga til økologisk gikk relativt smertefritt. Otto har aldri brukt mye handelsgjødsel eller sprøytemidler, og hadde også som konvensjonell bonde et mål om at grovfôropptaket skulle være høyt. Ugras forekommer i begrenset grad. Otto konstaterte fort at frykten for mye ugras i økodrift var bortimot ubegrunnet. Kveka er til stede, høymolsyra også, men de blir lette og bleke i mangel på lettløselig nitrogen.

Løsdriftsfjøset er fra 1987 med fiskebenstall og rommer 16-18 årskyr. Oksekalvene blir solgt ca tre måneder gamle. Det er kalving året rundt, men tilfeldighetene har gjort at det er en overvekt av kalving på høsten.

Otto og rådgiver Trine Samuelsen Lænd studerer gode tall fra siste års melkeleveranse. Foto: Eva Pauline Hedegart
Otto og rådgiver Trine Samuelsen Lænd studerer gode tall fra siste års melkeleveranse. Foto: Eva Pauline Hedegart

Melkekvalitet og mengde

Gården har alltid utmerket seg med relativt høg avdrått og høg tørrstoffprosent i melka. Tall fra kukontrollen fra 2015 viser 4,35 i fettprosent, proteinprosent på 3,45 og en avdrått på 7700 liter per årsku. Ser vi på de siste 12 måneder rullerende er avdråtten nå oppe i 8200 liter. Det som vakte vår umiddelbare nysgjerrighet var det restriktive kraftfôrforbruket på en såpass høg avdrått. Otto bruker kun 23 FEm kraftfôr per 100 kg melk. Utviklingen dette året er også bra, og når vi også vet at grovfôrtilgangen delvis er en begrensende faktor på gården, måtte vi se nærmere på drifta.

Grovfôr

Grovfôret gjennom vinteren er silofôr fra to tårnsiloer og ca 70-100 rundballer i tillegg. Otto ønsker i størst mulig grad å benytte siloene da han er mest bekvem med arbeidet rundt det. Ensil 1 er det foretrukne ensileringsmiddelet, og det benyttes så vel i rundballene som i siloene. Gården ligger ved kysten, og noe mer enn to slåtter er normalt ikke aktuelt. Enga består av Natura Klassisk frøblanding med ekstra tilførsel av kløver (1 kg på 25 kg frø). Otto er ikke glad i raigras, så det benyttes ikke. I gode år kan korn i gjenlegg resultere i noen sekker kross, men som regel er det meget begrenset – ca 0,5 FEm per ku pr dag.

Grovfôrtilgangen kan år om annet være ei utfordring, og appetittfôring etter definisjonen om at ti prosent av fôret skal være restfôr forekommer ikke. Otto tror en mulig forklaring på det gode resultatet er at han har eteplass til alle kyr samtidig. Dette gir ingen konkurranse i matfatet, og alle vet at når det blir servert er det bare å møte opp. Dette fører også til at de spiser til det er tomt – noe som gir veldig lite restfôr. I tillegg blir fôrbrettet sopt nøye før hver foring, så fôret framstår ferskt og nytt. I sommersesongen er det selvsagt beiting på alle dyr om dagen og fôring inne på natta. I 2016 var beiteslipp på kyrne 18. mai. Beitepussing er viktig, og en ti år gammel beitepusser med sideforskyving fungerer godt. Den tar også kantene greit. Det praktiseres stripebeiting for å utnytte beitene best mulig.

Minimalt marktrykk er viktig

Otto er opptatt av marktrykk, og vil i størst mulig grad benytte seg av lett utstyr for å skåne jorda mest mulig. Traktoren veier fire tonn, gjødselvogna er ei Reime-vogn på fem tonn.

Hva skyldes suksessen?

Noen ganger er det vanskelig å fastslå akkurat HVA som gjør at Otto får til både høy avdrått og tilfredsstillende tørrstoffprosent på melka, uten å bruke så mange innsatsfaktorer. Men at arbeidsoperasjonene blir gjort til rett tid, både med hensyn jordpakking, gjødseltidspunkt og høstetidspunkt på slåttene, er nok vesentlige poeng. Et oversiktlig fjøs gir også god kontakt med enkeltindividene, slik at hver enkelt får individuell behandling.

Artikkelen har tidligere stått i fagbladet "Økologisk landbruk"

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no