Heimavla kraftfôr gir god økonomi

Familien Vingelsgaard/Enget har 120-130 vinterfôra sauer som drives økologisk. I tillegg driver de innen turisme, med overnatting og servering. Inntektsmessig utgjør de to virksomhetene omtrent like mye og er tilstrekkelig til at begge ektefellene arbeider hjemme. Mye av sauekjøttet omsettes til restauranter og i stykningsdeler til private.

Noe av filosofien med å drive med egen omsetning av kjøttet er å øke lønnsomheten i kjøttproduksjonen. Som en del av dette ble det aktuelt å produsere kraftfôret selv. I Vingelen, på 600-700 meters høyde. er det begrensede muligheter. Krossensilering av korn ble løsningen. I de fleste år får man 6-rads bygg fram til gulmodning. Ofte blir kornet i tørreste laget til krossing, anbefalingen er rundt 35% vanninnhold, da kan det være vanskeligere å treske. 32 dekar hvert år brukes til korn og det gir mer enn tilstrekkelig kraftfôr til egne sauer.

Siden omleggingen til økologisk drift er det ikke kjøpt inn annet kraftfôr, men selvfølgelig mineraler og vitaminer. Avlingsnivået kan variere stort, fra 600 kg ferdig kross/dekar til nesten ingenting. I gode år selges mye kross og er det dårlig blir det meste brukt sjøl. Livlam får kross gjennom hele innefôringssesongen, og de voksne søyene i forbindelse med lamming og til beiteslipp. I krosseren tilsettes melasse og Ensil pluss. Anbefalt mengde melasse er større og vil gjøre krossen fuktigere og den vil lettere kunne fryse. Med lavere dosering og Ensil pluss som sikkerhet mot mugg, fungerer det greit.

Krossen lagres utendørs i storsekk og kan fryse på vinteren, derfor står det alltid en sekk til tining i fôrsentralen, utover den sekken det fôres fra. Krossen spas opp i kraftfôrbåra og tildeles på fôrbrettet. Det brukes tilnærmet dobbel mengde i forhold til anbefalt kraftfôrmengde.

Kjøperne av kjøttet er mer fornøyd med denne driftsformen enn med bruk av innkjøpt, inportert kraftfôr. Arnstein Enget ser også en betydelig økonomisk gevinst i å produsere kraftfôret sjøl.

Fantastiske utmarksbeiter

I følge vegetasjonskartlegging har Vingelen noe av de beste utmarksbeitene i landet. Over 50% av lammene kan leveres direkte fra utmarksbeite til slakteri. Beitesesongen på utmark er vanligvis fra tidlig i juni til første helga i september – godt over 3 mnd. De senere årene er lamminga utsatt til 20-22.mai, det gir kortere tid inne i fjøset og raskere ut på utmarksbeite. Det ser ikke ut til å påvirke tilveksten på lammene i særlig grad.

Gårdsfakta

Ingrid Vingelsgaard og Arnstein Enget driver gården Vingelsgaard i Vingelen, i Tolga kommune i Hedmark. De har drevet økologisk siden 2008. Gårdens totalareal er 462 daa. Innmarksbeite / overflatedyrket beiteutgjør 260 daa av dette. Utmarksbeitet ligger i Gjera/Busjødalen. På gården er det 120-130 vinterfôra NKS. Økologisk siden 2008.

Les mer

Bergo, K. 2021. Fremdeles lønnsomt med krossing av korn. Norsk Landbruk nr.15, s. 60-63