Stikk spaden i jorda

Vi ønsker oss så gjerne gode oppskrifter, så vi kan få svar med to streker under. Vi vet en del når det gjelder jordstruktur på leirjord, men ikke så mye på myr- og siltjord. Det er uansett viktig å være klar over at når du graver er det et øyeblikksbilde av jorda der og da. Planteveksten og jordlivet endres gjennom året, det samme gjør temperaturen. Det finnes flere brukerveiledninger for hvordan undersøke jordstrukturen. De er laga for leirholdig jord, og det finnes mange andre jordarter i vårt langstrakte land. Bruk dem som en
rettesnor. Man kan ikke bruke dem slavisk uansett, da det er vanskelig å finne optimal tid for testene. Det skal være god plantevekst, det skal ha vært ei rotbløyte et par dager i forvegen osv. Litt graving er bedre enn ingenting! Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til dårlig jordstruktur. Derfor er noen spatak for å sjekke lageligheta før våronna, eller andre store arbeidsoperasjoner, viktigst.

Jordartens opprinnelse

Geologisk opphav bestemmer jordarten, og jordarten gir en pekepinn på hva jorda egner seg til, evne til å holde på og gi fra seg vatn og næring, og hva den tåler av behandling. Jordartkartlegginga er ikke fullført for hele landet ennå, men det nærmer seg. Du kan finne mange opplysninger om jorda di på nettsida: https://kilden.nibio.no. 

Sand og silt har som oftest svært lågt næringsinnhold, og har dårlig evne til å binde og holde på vann og næring. Dette skyldes opprinnelesesmaterialet, men også partikkelstørrelsen. Overflata på 1 cm³ sand er 10 m², og for 1 cm³ av leire er overflata på 100 m². Den organiske delen som er godt nedbrutt og meget stabil, humuspartikkelen, har ei overflate hvor 1 cm³ tilsvarer hele 800 m²! Med så stor overflate er det mange ladede kriker og kroker, hvor det polare vannmolekylet og næringsstoffer kan binde seg. Derfor er organisk materiale i jorda så viktig. Jordarter med ensarta, fin partikkelstørrelse tåler lite jordarbeiding. Morenejord med ulik partikkelstørrelse tåler mer, men det bør ikke utføres mer jordarbeiding enn nødvendig. Uansett jordart vil godt moldinnhold bedre jordas vasshusholdning. 

Aggregatdanninga, de fine gryna vi ønsker å sjå, bygges av jordpartiklene, og limes sammen med roteksudater fra planter, slim fra bakterier og andre jordorganismer, og sopphyfer. De grove jordartene danner i seg sjøl svake aggregat, men kan bedres med å dyrke vekster som legger igjen mye organisk materiale. For å sjå om jorda di har fin grynstruktur, er det best å ta noen spatak når det er planter i vekst. Har jorda vært utsatt for hard jordarbeiding, slås aggregatene i fillebiter, men kan altså bygges opp igjen med plantevekst. Det er plantenes vekst, og symbiosen mellom plantene og jordlivet, som gir de beste aggregatene.

Drømmejorda

Hvordan ser så drømmejorda ut? Vi skal kunne spa jorda uten for mye maktbruk, men dette forutsetter at det ikke har vært tørt i lengre tid. Spesielt blir det meget hardt i leirholdige jordarter under tørre forhold. Det skal være fine gryn og jorda skal lukte godt. Det skal ikke være såler som hindrer vann i å renne ned, eller hemme den kapillære vanntransporten opp. Plantene skal sjå friske ut, og røttene skal vokse uhindra. Så enkelt, men likevel så vanskelig. 

Grav et høl

Når du har tid, grav et cirka 40-50 cm djupt hull i bakken. Gjerne på et sted med god vekst, og ett på vendeteigen. Er det veldig hardt å grave, kan det bety at jorda er pakka, eller at det er fryktelig tørt. Kakk på innsida av veggen i hølet med en kniv eller anna skarp gjenstand. Som oftest finner man et hardere lag litt under 22 cm. Dette er altså plogsålen. Ser du om planterøttene greier å vokse gjennom denne fastere sålen, eller du til og med finner hull etter meitemark, er det håp. Greier ikke røttene å vokse gjennom sålen, eller til og med vokser bortover, bør det skje endring i handlingsmønsteret.

Såler og klump

All redskap lager såler, men det blir mer såle når det kjøres på fuktig jord. På alle jordarter ser man tydelig denne fortetningen av jorda. Er det leirholdig, ser man at jorda brytes opp i plater. Graver man opp en jordklump og slipper den ned, og sorterer, er det ønskelig
å finne minst mulig kantede plater og klump, og mest mulig gryn. På sand og silt som danner litt dårlige aggregat er ikke denne øvelsen så god, men prøv gjerne.

Hvordan ser røttene ut?

Noen spatak når plantene er i god vekst er spesielt nyttig. Vokser ei pålerot bortover i stedet for nedover, kan det være tegn på en hardt pakka såle (om det ikke var en stein akkurat der da). Det er utrulig hva planterøtter greier, men det er grenser. Enkelte planter med pålerot kan ha en jordløsende effekt, men ikke alltid. Sjøl oljereddik får krok på rota i hard jord, og noen ganger har den vokst
opp av jorda, og ikke ned i jorda på vendeteiger. Luserna skal være den beste jordløsneren, men da forutsetter det at den får stå i ei eng i minst 1-2 år. 

Sitter det fine gryn på røttene, som en slags pels eller rastafletter, er det tegn på at det er oppretta et samarbeid mellom planta og jordlivet. Faktum er at det er plantene som er løsningen på det meste med hensyn til jordas fruktbarhet. Plantene er høna og egget! De fine gryna vi vil ha starter med roteksudater fra plantene, som stimulerer mange ulike bakterier, dermed er aggegatdanninga i gang. Når planta dør, er den mat for nematoder, spretthaler, meitemark, mange sopper osv. Sammen med de fysiske jordpartiklene kittes dette sammen til fine aggregater, som gjør at jorda holder på vatn, og at den blir porøs nok til at overskuddsvatn renner vekk. Gangene, som røttene har laga, er mer eller mindre armert, og er mye mer stabile enn de vi eventuelt lager med redskap. De blir dessuten bolig for jordorganismer, drenerer vatn og sørger for luftutveksling. CO₂ ut, O₂ inn. I en evig runddans bygges altså karbon inn i planta, som gir mye tilbake til jorda, som bygger jordliv, som gir fruktbar jord og mer karbon bindes i bakken.

Lukter jorda godt?

Jorda skal lukte godt, med litt snev av gulrot. Lukter det litt kjeller, er det litt lite luft. Lukt av tåfis eller råtne egg, betyr at det er veldig lite luft - anaerobe forhold - med ufullstendig nedbryting som resultat. Jordlivet endres raskt når luftforholda blir dårlige. Er det varmegrader ute, skal det ikke lange stunda til før jorda lukter ille. Sporer av smørsyrebakterier bråvåkner og oppformerer seg i en voldsom fart. Hva er så årsaken til anaerobe forholda? Mye regn og såle som hindrer vann i å renne ned, dårlig drenering, mye snøsmelting og tæle lengre ned er noen årsaker. Noen går over av seg sjøl, andre er vanskeligere å få gjort noe med. Renner ikke vannet vekk fort nok pga pakka jord, har man et problem. Anaerob omdanning av organisk materiale resulterer i spirehemmende stoffer. Både hydrogensulfid og div. alkoholer dannes. Metan dannes også, og om det var mye lettløselig nitrogen i bakken omdannes dette til lystgass eller atmosfærisk nitrogen, noe som er uheldig for klima og avling.

Jordlivet

Allerede rundt 1850 sa Darwin at meitemarken er bondens viktigste husdyr. Til tross for dette, har vi nok viet mest oppmerksomhet til fysiske og kjemiske faktorer vedrørende jord. Jordfysikk og -kjemi er meget viktig, men uten biologien mangler vi mange vesentlige ting. Biologien var lenge kun et medium til å bryte ned planterester og frigjøre næring, samt at jordbiologien var årsak til mange sjukdommer. Det er mange sjukdomsorgansimer i jorda, men fåtallet av dem er plantepatogene. 

Jordlivet er så mangt. Meitemark er den organismen man ser lettest, men enkelte steder er den av uvisse årsaker vanskelig å finne. Det kan finnes et tresifra antall på en kvadratmeter, men det hører til sjeldenhetene. Vær glad om du finner 3-4 meitemark per spatak. Graver du når det har vært tørt i lang tid, eller sent på høsten, kan det hende at de har gravd seg ned. Har du hatt eng i vekstskiftet, tilbakeført halm og husdyrgjødsel, har du gjort mye for at meitemarken skal trives. For mye blautgjødsel liker imidlertid ikke meitemarken. Ammonium i blautgjødsel (og kunstgjødsel) er ikke bra for meitemarkhuden. Høstpløying hvert år, fresing, og lite tilbakeføring av organisk materiale, gir dårlige leveforhold for meitemarken. Meitemarken er gratis jordarbeidere. Forsøk viser at fangvekster og ingen jordarbeiding i ett år, nesten fordobla vanninfiltrasjonen. Andre forsøk har vist at meitemark øker omsettingshastigheten på organisk materiale med 30-50 prosent. 

Med god lupe kan du sjå spretthaler og muligens noen nematoder. Mest tallrike er jo de usynlige. Lukter jorda vondt, har de anaerobe bakteriene jobba. Lukter jorda godt, og alle planterester er forsvunnet, er det mange aerobe bakterier som har jobba. Noen jordboende sopp og bakterier har dessuten blitt effektive plantevernmidler mot skadedyr i div. grønnsaker, og flere er på tur. 

Om det stemmer at det er ca 1,8 tonn jordboende organismer i 1 daa matjord, er det ikke så rart man ikke har greid å artsbestemme alle heller. Ting henger i hop, og det er vanskelig å isolere og artsbestemme, men med DNA-analyser går det kjappere i dag enn noen gang. Om det lar seg gjøre å bestemme alle arter som finnes i jorda er lite sannsynlig. 

Praktisk erfaring og forskning viser at etter et par år med eng i vekstskiftet blir jordstrukturen og jordlivet mye bedre, enn etter et ensidig vekstskifte med årlig jordarbeiding. I system- og avrenningsforsøkene på NIBIO Apelsvoll, fant man at jordlivet ble mer aktivt når det er mer enn 25 prosent eng i vekstskiftet. Artssammensetningen var imidlertid lik der det var korn og potet og høstpløyd hvert år. Et langvarig forsøk på Ås viste at eng i vekstskiftet gjør jordstrukturen synlig bedre og mer tørkesterk. Med ensidige vekstskifter blir enkelte sjukdommer og ugras oppformert, og fortsetter ensidigheten oppformeres også skadegjørerne.

Vettug jordarbeiding

Vi må etterstrebe å ikke jordarbeide kraftig, og ikke for ofte. Jordarbeidingsredskap som fres, stenstrengleggingsutstyr, gjentagende og intensiv harving osv. er en vederstyggelighet mot jorda, men et must for å få rett kvalitet på potet og noen grønnsaker. Det må stelles pent med jorda åra før og etter slike operasjoner, f.eks med eng og fangvekster. 

Etter intensiv jordarbeiding blir jorda raskt tett og kompakt, fordi jordaggregatene er slått i fillebiter. Da hjelper det lite om jordanalysen viser godt moldinnhold. Videre får det gode jordlivet ugunstige livsvilkår, ved at sopphyfer, meitemark og meitemarkganger kuttes osv. Brakking tærer på moldinnholdet, fordi mer luft gir raskere nedbryting, samtidig som ingen tilbakeføring av planterester gir lite mat for meitemarken. 

Kjøring på våt jord er hovedårsak til dårlig jordstruktur, så etterstreb kjøring kun når jorda er lagelig. Jorda skal smuldre! Rett innstilt redskap gir best resultat, sparer diesel og unødvendig slitasje på redskap. Ingen redskap er strukturfremmende, ei heller en jordløsner. Skal man ha effekt av denne, må det kjøres når det er tørt, og planterøtter må etablere seg raskt i de løsna porene. Kommer det mye regn før planterøtter har infiltrert porene, vil disse tettes igjen med fine jordpartikler. Fortsetter hardkjøret er jordløsninga bortkasta.

Økende interesse og aktivitet

Når prosjektet Foregangsfylke Levende matjord avsluttes ved utgangen av 2019 skal NLR og NORSØK videreføre og utvikle mye av aktiviteten i prosjektet. Flere NLR-enheter har ulike prosjekter på fangvekster. NLR Innlandet har dessuten fått et større prosjekt innen jordstruktur. I dette prosjektet ønsker vi å finne ut mer om hvordan jordstrukturen arter seg på ulike jordarter i ulike produksjoner i Innlandet. Jordlappen er et godt utarbeida kursopplegg, hvor deltagerne graver i jorda, ser på planterøtter og jordliv. Kurset er lærerikt og man får godt innblikk i hva god jordstruktur er, og betydningen av jordlivet. NORSØK arrangerer slike kurs, ofte i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Artikkelen har tidligere stått i Grønt Fokus nr. 1, 2019 og i Økologisk landbruk nr. 1, 2019

Les mer

Bysveen, K. 2022. Jordstruktur på ulike jordarter og produksjoner i Innlandet. Innlandet.nlr.no

Bysveen, K. 2020. Mold holder på vannet. Innlandet.nlr.no